Den viktigste verdien vi har
som vaktmester og som trykker i Wennebergs trykkeri i Trondheim. Han har
vært stortingsrepresentant fra 1993.
Med en så velutdannet ”kunnskapsminister”, er det kanskje ikke rart at vi får et statsbudsjett som medfører et generelt rammekutt på 180,2 millioner kroner for universitetene og 94,1 millioner kroner for høyskolene.
”Ungene våre er den viktigste verdien vi har”, sier Kristin Halvorsen. Det er tydeligvis et strålende argument for utbygging av barnehageplasser, men helt irrelevant for satsing på forskning og høyere utdanning. For når de begynner på universitetet er de jo ikke unger lenger…
Det er så man får lyst til å stille seg opp utenfor regjeringskvartalet og brenne bibliotekkortet sitt i protest.
8 kommentarer:
Det er ikke vanskelig å være enig med deg i at forskning og universiteter ikke fikk så store bevilgninger som ønskelig i år, - i et ellers meget godt budsjett.
Likevel er det ingen katastrofe, og det akademiske miljøet får ingen ulivsskade om de ikke får en øking av bevilgningene i år.
Du vet jo at løftene om full barnehagedekning var så sterke at regjeringen MÅTTE levere der. SV måtte få gjennomslag her, bl.a fordi de ikke har fått den uttelling de ønsket på miljø og olje, jamfør f.eks oljeutbygging i nord og gasskraftverk bygget uten CO2-rensing fra første dag.
Det er mange som husker den tiden da det krevdes mye privat logistikk for å finne løsning for barnepass når (særlig) mor skulle ut i arbeidslivet etter fødsel, den gang barnehage var for de færreste og fødselspermisjonen var på 3 måneder. Så det er virkelig på høy tid at vi omsider får barnehager for alle som trenger det. Husk også at barnehager har en viktig pedagogisk funksjon: De første leveårene er svært viktige i menneskers liv.
Dette budsjettet blir nok husket for å være barnehagebudsjettet,
samferdselsbudsjettet og bistandsbudsjettet.
Det et historisk godt samferdselsbudsjett. Jeg kan ikke huske et så godt på 20 år.
Når noen likevel ikke er fornøyd, er det selvsagt fordi samferdsel har vært nedprioritert i mange stortingsperioder, under skiftende regjeringer, så det er et stort etterslep. Vi merker det godt i Nord-Norge. Bl.a er Nordlandsbanens kvalitet sterkt svekket. Høyre vurderte jo til og med å nedlegge Nordlandsbanen.
Dessuten har kommunene vært sulteforet etter mange år med borgerlig styre. Jeg vil minne om opprøret blant Høyre-ordførere mot sin egen regjering pga hardhendt nedskjæring i kommuneøkonomien. Dette merkes svært godt i de forskjellige velferdstilbud som vi alle ønsker. Denne negative trenden er nå snudd.
Regjeringen ønsket å bevilge flere penger til universitetene, men som du vet så har de bare begrensete midler å bruke, tross rekordhøye 71 milliarder oljekroner.
Jeg skal komme med en _meget_ kvalifisert gjetting: Neste år blir det fokusert på forsking og
universiteter.
Jeg er uenig med regjeringen på ETT vesentlig punkt: jeg mener at man kunne beskatte de virkelig store formuene og inntektene mer, for hvis man kunne få inn midler fra de aller rikeste i landet vårt, ville man hatt de midlene som var ønskelig å bruke til mer forskning og enda bedre helsevesen.
Men de kunne dessverre vanskelig gjøre det, siden de hadde lovet å holde skattenivået på 2004-nivå. Det var selvsagt noe de mente var nødvendig for å få stemmer fra folk som vil ha bedre fellesskapsgoder, men som er redde for en bitteliten skatteskjerpelse, og fordi Høyre, men SÆRLIG FrP, i årevis har innbilt folk at vi har et høyt skattenivå i Norge, - hvilket vi IKKE har, sammenlignet med andre europeiske land. De fleste av oss tåler godt litt skatteøkning så lenge vi skjermer lavinntektsgruppene. Men for å skjerpe skattene, må man i et demokrati ha folkets mandat.
Professor-sønnen Øystein Djupedal er blant de "selvproletariserte", men det er helt irrelevant.
Det er ikke Djupedal som er hovedansvarlig for budsjettet, men det er en helhetsvurdering som regjeringen samlet har gjort, og det er nok andre enn Djupedal som har sittet i finansdepartementet og regnet for å få regnestykket til å gå opp.
Forresten var både Einar Gerhardsen og Tryggve Bratteli autodidakte, men de hadde mer kunnskap og politisk forståelse enn de fleste av oss som blogger bare kan drømme om. :-)
=> Starlett
Heisann
Det er stor forskjell på å ikke få en økning, og å få et kutt i rammene på en kvart milliard kroner!!!
Ja, man hadde lovet sterkt når det gjaldt barnehager - men disse løftene er jo ikke noe som er påtvunget dem. De har stått for dem helt selv. Og ja, isolert sett er det flott med barnehager - men det er ikke viktigere enn alt annet. Tør jeg minne om at universiteter og høyskoler også har en viktig pedagogisk funksjon?
Å bygge kunnskap for fremtiden - som faktisk sannsynligvis er det eneste området vi kan konkurrere på - er ikke noe man kan ha som salderingspost. Det tar lang tid å bygge og vedlikeholde et faglig miljø og en faglig standard, så våre læreinstitusjoner er avhengige av en forutsigbarhet som gjør at de kan planlegge for dette. Det er ikke bare å ringe vaktmestersentralen og håpe at en eller annen selvproletarisert gakk-gakk dukker opp og så er alt i sin skjønneste orden.
Å ha en "kunnskapsminister" som tydeligvis har en så foraktfull holdning til kunnskap at han velger "selvproletarisering" for å solidarisere seg med de som ikke har noen (dette var nytt for meg, og langt fra formildende), er så til de grader å ha fel mann på feil plass. Det er som å ansette en bussjåfør som har valgt å ikke ta lappen - i solidaritet med de under 18 spesielt og alvorlig synshemmede generelt. Eller endatil en som forakter trafikkregler i tillegg.
Jeg er fullstendig klar over at Djupedal ikke er ansvarlig for budsjettet alene. Men det er han som er ansvarlig for de aktuelle fagområdene barnehager og utdanning, og det er hans forbannede plikt å sørge for at det ene ikke alvorlig undergraver det andre. Han er den som skal tale den høyere utdanningens sak i budsjettprosessen.
Hva pokker skal vi leve av i Norge i fremtiden? Passe ungene til hverandre?
dunkam: Jeg støtter deg fullt ut, bortsett fra at bibliotek-kortet mitt er alt for verdifullt til at jeg ofrer det til protest mot Glupedal, unnskyld Djupedal var det visst.
Jeg er som sagt enig med deg i at forskningen kom for dårlig ut i år, men jeg tror ikke vi skal krisemaksimere dette, som om Universitene har fått et uopprettelig dødsstøt, for slik er det jo ikke.
Jeg er selvfølgelig veldig opptatt av best mulig rammevilkår for utdannelse, ikke minst fordi det er i undervisningssektoren jeg har hatt mitt arbeid i hele mitt voksne arbeidsliv. :)
Hvorvidt Øystein Djupedal er rett mann på rett plass, er jo en diskusjon litt på siden av diskusjonen om statsbudsjettet, men det er ingen tvil om at han sloss for universitetene. Han fikk imidlertid ikke fullt gjennomslag nå, og det skyldes flere ting, kanskje aller mest at Kristin Halvorsen nærmest malte regjeringen inn i et hjørne ved sitt impulsive utsagn om at hun satte stillingen sin inn på full barnehagedekning.
Når jeg definerer begrepet "lærer", mener jeg alle som underviser, fra førskolelærere til universitetslærere. Jeg har som lærer vært innom de fleste aldersgrupper, unntatt førskolen, og jeg mener at hele utdannelsesløpet, inkludert førskolen, henger sammen. Det er som et byggverk, der stein legges på stein. Det hjelper lite å ha verdens beste universiteter dersom ikke grunnlaget er lagt på et tidligere stadium. Vi vet jo at strykeprosenten på universitene og høgskolene er altfor høy, og det skyldes i stor grad at det er mangler lenger ned i systemet.
Jeg ser ikke på barnehage som et sted der man utelukkende passer hverandres barn, men som et pedagogisk tilbud. For en vellykket integrering er det særlig viktig at barn av innvandringsforeldre får plass i barnehage, både for norskopplæring og for å utvikle kulturell kompetanse, altså å bli sosialisert inn i majoritetssamfunnet. Også barn fra alle familier som sliter sosialt og økonomisk og som kanskje ikke kan gi barna den stimulansen de trenger, er det viktig å komme i barnehage.
Da stiller de betydelig sterkere ved skolestart. Dette vet lærere i småskolen mye om, ikke minst lærerne i de største byene.
Jeg husker første året jeg underviste. Det var rett etter videregående, og jeg underviste som formelt ufaglært i tysk og musikk i en ungdomsskole. Da så jeg det veldig tydelig: Hvis elevene ikke kan norsk grammatikk, og ikke skjønner forskjell på f.eks subjekt, objekt og omsynsledd, ja, da er det ikke så greit å forholde seg til nominativ, akkusativ og dativ. Så jeg måtte lære dem grunnleggende norsk grammatikk, som de ikke hadde lært på forhånd.
Grunnskolen har opplevd betydelige nedskjæringer under Bondevik-regjeringene. Det har lærerne opplevd i sin hverdag, så det er ikke uten grunn at lærere har en tendens til å stemme rødt.
Også på videregående nivå.
Tilliten til Kristin Clemet var ikke god, for å si det diplomatisk.
Den sittende regjering har begynt det møysommelige arbeidet med å forbedre skolen, bl.a får man nå gratis skolebøker på et klassetrinn i videregående, og vi vil få bedre lærertetthet og en opprustning av lærerhøyskolen.
Jeg håper inderlig at de vil øke bevilgningene til kulturskolen, som jeg brenner for, og som har fått nedskjæringer under borgerlig styre.
Vi kan ikke stirre oss blinde bare på universitetene, men må se hele utdanningsløpet under ett.
MEN: Jeg gjentar: Jeg liker ikke at universitene fikk nedskjæringer i år, og det liker nok ikke regeringen heller.
Det er dessverre slik at å prioritere betyr å være nødt til å velge bort noen viktige formål. Og så må vi huske at det historiske barnehageløftet i år er en engangsforeteelse. Når barnehagene ER bygd, trenger man ikke lenger slike gigantsummer som i år for å bygge nye.
Dermed vil universiteter og forskning og dessuten stadig bedre forhold i grunnskolen og i den videregående skolen komme i fokus på de neste års statsbudsjett.
Og så mener jeg at man må se statsbudsjettet som en HELHET, og ikke fortape seg i en enkeltpost.
Dette er et helhetlig meget godt budsjett for alle, på tross av at det ikke er optimalt på forskning. Husk også at når flere går i barnehage, blir det også flere i arbeid, og næringslivet skriker etter kvalifisert arbeidskraft.
Og glem ikke hvor avgjørende viktig en god kommuneøkonomi er for velferd, men også for vekst i kommunene, der vi alle bor.
#VOX POPULI
Jeg vil ikke antyde at de meget gode bloggerne Dunkman og VOX POPULI er populister, for det synes jeg på ingen måte dere er.
Men jeg synes denne hetsingen av en enkeltperson, Øystein Djupedal, som har gått som en medieføljetong i et år, (HER marsjerer de reklamekroneavhengige mediehus i takt), blir for lettvint og populistisk.
Jeg hadde på ingen måte Djupedal som noe førstevalg som kunnskapsminister, men jeg synes han har fått ufortjent mye pepper for ting han faktisk ikke har sagt eller ment, og jeg mener at han er blitt gjort til syndebukk for mye han faktisk ikke er skyld i..
=> Starlett
Hei igjen
Det er ikke min mening å "krisemaksimere", og jeg kan heller ikke se at jeg gjør så. Jeg synes imidlertid det er sterkt kritikkverdig å bruke høyere utdanning som salderingspost for å innkassere valgflesk, av tidligere nevnte grunner. Selvfølgelig er ikke en slik saldering "uopprettelig skade" - det er det i det hele tatt lite som er - men det innebærer svekking av et område hvor vi fra før av ikke har så voldsomt mye å skryte av. UiO har rast nedover fra 100 til 138de plass på the Times Higher World University Rankings, mens NTNU har ramlet helt ut av listen. Ikke akkurat oppløftende for et land som i fremtiden skal konkurrere på nettopp kunnskapen til sin innbyggere. Så kan man mene hva man vil om slike undersøkelser, men de er en indikasjon på ståa i norsk høyere utdanning.
Øystein Djupedal er ansvarlig statsråd for dette området, og dermed adressat for velfortjent pepper. Jeg er ikke uenig med deg i at f.eks. Kristin Halvorsens kabinettspørsmål om barnehageplasser er en medvirkende årsak, men det er likevel Djupedal som har ansvaret for sektoren og som må forsvare at han godtar å styre under budsjettet han har vært med på å vedta. Om du ønsker å klistre merkelapper om populisme på slikt ved å assosiere det med andre utsagn om andre saker, frembragt av andre, er det ditt eget valg. Jeg er naturligvis uenig i både fremgangsmåte og konklusjon.
Jeg synes mye i budsjettet er bra, og du trekker frem flere av disse i kommentarene dine. Vi er helt enige der. Men det betyr ikke at det ikke finnes kritikkverdige prioriteringer som sender helt gale signaler om hva som er viktig i samfunnet vårt, og som iallfall på kort sikt undergraver muligheten til å gjøre noe med disse tingene. Dette med at budsjettet må sees på som en helhet, blir et mantra som skygger for å se med kritisk blikk på de delene som er dårlige. Hvor er logikken i det? Hva hvis noen sier at man må se på Norges lover som helhet, og de er stort sett bra, så derfor må man ikke fortape seg i meningsløs kritikk av enkeltlover som f.eks. blasfemiparagrafen? Det er samme logikk som din, og den er mildt sagt obskur.
Det er ellers mye positivt å si om barnehager, men det kan likevel ikke stikkes under en stol at det for fremtidens arbeidstakere vil være viktigere med høyere utdanning, enn med fartstid i Munkebekken barnehage. Det virker som om du mener at det er en sammenheng mellom arbeidsplasser i fremtidens Norge og antall barn som har gått i barnehage. ("Husk også at når flere går i barnehage, blir det også flere i arbeid, og næringslivet skriker etter kvalifisert arbeidskraft.")
Jeg tror du vil finne en langt bedre korrelasjon mellom fremtidens verdiskapning og høyere utdanning...
Det er virkelig ille med kutt i forhold til høyere utdanning. Det er vel her vi må satse når oljeninntektene svikter. Det var jo også den opprinnelige planen når Norge engang ble oljenasjon. Nå kan ddet virke som om dette er glemt, at Norge bare vil ha penger på bok.
På den annen side: denne regjeringen lovte så mye før valget, at løftebrudd må bli konsekvensen. Da måtte det gå ut over noe denne gangen, og så kan vi gremmes. Men å gjøre det til en personlig greie omkring Djupedal blir vel, som Starlett påpeker, noe forenklet. Dette er en samlet politikk fra regjeringen, der Djupedal er en brikke. Kritiser gjerne politikken, men det er vel ikke på bakgrunn av budsjettet riktig å kritisere Djupedal mer personlig.
Dunkman
Heisann!
La meg bare konkludere (foreløpig )fra min side på dette innlegget ditt med å si: jeg er jo enig med deg i at det ikke er noe godt budsjett når det gjelder bevilgning til universitetene og til forskning, og jeg mener selvsagt ikke at det er galt å sette kritisk søkelys på dette. :)
Men jeg uttrykte meg antakelig litt klossete da jeg ville ha fram at på TROSS av denne svakheten synes jeg budsjettet som helhet er godt.
Og for all del: Jeg mener IKKE at ditt innlegg eller VOX POPULIs svar var populistisk, men jeg fikk bare assosiasjoner til mye rart Djupedal har blitt beskyldt for siden han ble statsråd, - mye usaklig latterliggjøring, f. eks alt oppstyret pga av en unyansert uttalelse om "Å du som metter liten fugl" o.l
Det har naturligvis ingenting med statsbudsjettet eller ditt innlegg å gjøre, men i likhet med Kristin Halvorsen, (og uten sammenligning forøvrig) kan jeg være litt impulsiv i kommentarene en gang i blant, slik at budskapet mitt ikke når fram.
Det ser ut at vi er stort sett enige om budsjettet. Jeg HAR jo skrevet i de to lengste kommentarene at jeg mener forskningen kom for dårlig ut..
Og det skulle bare mangle om ikke man skulle påtale dette. Internt blant de rødgrønne vet man jo også at budsjettet er for dårlig her.
Synd at vi ikke kunne dra inn flere skattekroner fra de superhøye inntekter og formuer. Da hadde antakelig det vært både 1/4 milliard og mye mer å putte inn i potten til universitetene.
OG: Finansministeren er Kristin Halvorsen - IKKE Øystein Djupedal. ;-)
Legg inn en kommentar