19 mai 2006

Veien til helvete er brolagt med gode hensikter

Veien til helvete er som kjent brolagt med gode hensikter.

Jeg har tidligere tatt for meg det uheldige samrøret mellom Telenor og Kripos, det bejublede barnepornofilteret. Siste nytt er at regjeringen har fått med seg at det er mulig å sende multimedia via mobiltelefoner, og ut fra det funnet ut at det dermed er mulig å sende bilder og filmer av overgrep mot barn via MMS.

I sin iver etter å komme uvesenet til livs har dermed næringsminister Odd Eriksen bestemt seg for å bruke sin eiermakt i Telenor til å tvinge selskapet til å stoppe spredning av barnepornografi. "Vi må slå sammen alle gode ressurser og finne tekniske løsninger for å få stoppet barneporno både på nettet og mobiltelefoner", sier næringsministeren.

Pålegg til Telenor er allerede sendt. "Jeg har sendt brevet til Telenor som største eier i selskapet. I brevet ber jeg dem finne løsninger på hvordan meldinger med barnepornografi kan stoppes", sier Eriksen.

Som vi alle vet er ikke bilder eller filmer av overgrep tagget eller kodet på en måte som gjør det mulig å si at dette er barneporno. Næringsministeren foreslår her å innføre et overvåkingsapparat og en infrastruktur som i praksis medfører at alt vi sender til hverandre enkelt kan overvåkes. Alt i den gode saks tjeneste, selvfølgelig.

Problemet med etableringen av en slik infrastruktur er den åpenbare muligheten for misbruk. Som i tilfellet barnepornofilter ser vi hvordan noe vi alle er enig i er avskyelig, blir skjøvet foran som en plog mot alle rasjonelle innvendinger, som går på personvern, frihet og individets trygghet mot overvåking og misbruk fra myndighetenes side.

Jeg sier ikke at hensikten er å overvåke oss, eller å misbruke infrastrukturen. Jeg sier imidlertid at etableringen av den åpner for muligheten til misbruk, både fra denne regjeringen (som vi til en viss grad vet hva er for noe) og fra fremtidige regimer, som det er umulig å vite noe sikkert om. Dette er grunnen til at man for enhver slik etablering må se på muligheten for misbruk, og bedømme trusselen mot et fritt samfunn ut fra det.

Ufrihet og overgrep er sjelden noe som blir vedtatt innført. Det er en glidende og gradvis prosess hvor man stadig flytter grensene, litt etter litt. Derfor er prinsipper om frihet og personvern så viktige. Det er foruroligende å se den mangel på prinsipiell tenking som preger denne regjeringen, rundt grunnleggende rettigheter vårt samfunn er tuftet på. Vi så det så tydelig i striden rundt karikaturtegningene. Nå ser vi det igjen.

For å si det med Monty Python: Bloody do-gooders!


Tidligere publisert på VG Blogg

13 mai 2006

Du må være overtroisk for å styre Norge, men du kan gjerne være dum som et brød...

Det stilles ingen som helst kompetansekrav til en statsråd i Norge. I teorien kan hvem som helst bli satt til å lede et departement, selv om de ikke har fullført grunnskolen en gang. Slik fungerer demokratiet - det stilles ingen formelle kunnskapskrav til de vi velger til å lede oss. Slik er det, og slik bør det vel kanskje være.

I Grunnlovens #12 heter det at "Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion". Jaha. Det er altså et krav at minst halvparten av regjeringen er overtroiske. Et krav!

La meg oppsummere, med utgangspunkt i at vi i dag har 19 ministerposter:

  • 19 uintelligente tapere står fritt til å danne regjering, såfremt 10 av dem er overtroiske protestanter (eller hyklere)
  • 10 intelligente, utdannede og velkvalifiserte ateister kan ikke sitte i samme regjering, selv om de skulle finne 9 oppegående kristne å leke med.

Dette er ståa i kongeriket Norge, anno 2006.

Det kan ikke sies ofte nok: Skill stat og kirke. Nå!


Tidligere publisert på VG Blogg

10 mai 2006

Er alle mennesker like mye verd?

De fleste vil nok uten videre være enige i at alle mennesker er like mye verd. Det er iallfall mitt inntrykk. Jeg har grublet mye på emnet etter en kommentar jeg la igjen hos Hawkie om dette, og jeg er usikker på hva som egentlig ligger i det.

Et raskt google-søk på strengen "alle mennesker er like mye verd" gir 223 treff. De fleste treffene har til felles at de er enige i denne grunnsetningen, og du finner dette synet hos alt fra dypt kristne til et bredt politisk spekter fra høyre til venstre.

Men hva betyr det egentlig? Verdi kan måles i så mange valører, og i de fleste av disse valørene er utvilsomt alle mennesker ikke like mye verd. Det er vel heller ingen tvil om at for hver enkelt privatperson vil det finnes et antall personer som er mer verd enn andre. For det enkelte individ er følelsen av andre menneskers verdi altså sterkt individuell og situasjons- og individbetinget.

Svaret er vel derfor at vi som samfunn trenger et ideal å strekke oss mot, hvor samfunnet - fellesskapet - skal betrakte alle enkeltindivider som likeverdige. Nok engang trengs det dog presiseringer på hva som ligger i verdi her: Oppmerksomheten en naturkatastrofe i USA får, fremfor oppmerksomheten en naturkatastrofe i Pakistan eller Tyrkia får, viser at vi også her helt naturlig er mer opptatt av det som føles nært. Det betyr mer for oss.

Så hva ligger det da i at alle mennesker er like mye verd? Er det riktig å bruke like mye ressurser på å redde livet til en afrikansk toåring som på å redde livet til en norsk toåring? Vi gjør det iallfall ikke. Summene vi bruker selv på små helseplager til norske barn kunne sikkert redde livet til langt flere afrikanske barn. Hvordan kan dette harmonere med idealet, hvordan får vi det overhodet til å stemme hvis vi mener at alle mennesker er like mye verd?

Vi ser altså at det som er fjernt får mindre oppmerksomhet og tillegges mindre verdi (hva "verdi" nå måtte bety) enn det som er nært. Kan vi koke det ned til at alle nordmenn er like mye verd? Tja. Se på norsk helsevesen og den daglige prioriteringen der. Se på hvordan vi godtar at noen barn vokser opp i fattigdom og misbruk mens andre vokser opp i overflod og kjærlighet. Kanskje er det rett og slett som Kamerat Napoleon sa det så fint: Alle dyr er like, men noen er likere enn andre?

Mange viktige verdier i samfunnet vårt er byget på denne tanken om likeverd. Flere spørsmål melder seg dersom ideen om likeverd forkastes:

- Er det riktig å bruke ekstra ressurser og flid på begavede barn/mennesker, og mindre ressurser og flid på de mindre begavede?
- Er det riktig dømme verdifulle mennesker mildere enn verdiløse?
- Er det riktig å heller hjelpe en forfulgt asylsøker vi anser som verdifull fremfor en forfulgt asylsøker vi anser som en byrde?

Og slik kan man fortsette å utfordre eksisterende tankegods. Så derfor ber jeg om hjelp til å sortere tankene mine:

Er alle mennesker like mye verd? Hva er verdi? Og hvordan mappes dette i tilfelle opp mot eksemplene mine over?


Tidligere publisert på VG Blogg