Det blir muligens litt stille fra meg en drøy uke fremover. Forlater Gnore fredag morgen, og vender nesa mot San Francisco og Oracle Open World.
Det er med tungt hjerte jeg forlater dere, but hey - it's a dirty job and someone's gotta do it.
Forsker Runar Døving står på barrikadene om dagen. Fra å ha tatt doktorgraden i 2002 på "Mat som totalt sosialt fenomen. Noen eksempler med utgangspunkt i Torsvik", er det nå mannens situasjon som står i fokus. Fint det, Døving.
British Airways blir saksøkt av kristne Nadia Eweida, fordi hun nektes å bære et krusifiks utenpå uniformen. BA sier at ansatte står fritt til å bære religiøse symboler under uniformen, men altså ikke utenpå.
Jeg støtter BA helhjertet i dette. På jobb representerer man bedriften og ikke ens eget personlige livssyn eller politiske overbevisning.
- Dette er opprørende. Jeg har ikke ord. Dette er noe jeg føler sterkt for, sier Nadia til Sky News.
Kjære Nadia, du kan legge igjen følelsene dine hjemme og ikke belemre BAs kunder med utslagene av dem. Gå gjerne med et flere tusen år gammelt torturinstrument rundt halsen dersom det føles viktig for deg, men innse at BA ikke har noen interesse av koplingen mellom deres uniform og dette symbolet. Som kunde setter jeg pris på å slippe å bli gjort oppmerksom på den enkelte ansattes personlige problemer.
BA er imidlertid inkonsekvente inntil det parodiske. De tillater nemlig både muslimske ansattes hodesjal, og sikhers turbaner. Med det som bakgrunn kan jeg godt forstå at Nadia føler seg forskjellsbehandlet. BA bør derfor gå en runde med seg selv for å få konsekvente regler. Eller kanskje Nadia skal anskaffe seg en turban som prydes av et digert kors i front? Eller kanskje en caps med "Jesus Saves"?
Salon.com har nettopp publisert et lengre intervju med biologen Richard Dawkins, en av de fremste forkjemperne for evolusjonsteorien, og kanskje den heftigste opponenten til Intelligent Design og religion generelt. En mann jeg har stor sans for.
Dawkins: As I've said, the brain is highly complicated. And one thing it does is construct remarka software illusions and hallucinations. Every night of our lives, we dream and our brain concocts visions which are, at least until we wake up, highly convincing. Most of us have had experiences which are verging on hallucination. It shows the power of the brain to knock up illusions. If you're sufficiently susceptible and sufficiently indoctrinated in the folklore of a particular religion, it's not in the least surprising that people would hallucinate visions and still small voices. I wouldn't be at all surprised if it happened to me.”
Måtte bare sitere denne passasjen, for som de som har lest litt av meg før sikkert har fått med seg, er det nesten som jeg har sagt det selv. Uten sammenligning for øvrig.
Once upon a time, a woman was picking up firewood. She came upon a poisonous snake frozen in the snow. She took the snake home and nursed it back to health. One day the snake bit her on the cheek. As she lay dying, she asked the snake, "Why have you done this to me?" And the snake answered, "Look, bitch, you knew I was a snake."
I harnisk over at noen mener at det ikke er noen forskjell på om gasskraft produseres i Norge eller i utlandet og at det derfor er levelig å utsette rensing til teknologien er på plass, har Natur og Ungdom bestemt seg for at partilogoene til disse onde vemmelige avvikerne skal tilgrises med olje.
Det er godt å se at noen blåser nytt liv i arven etter Ludvig Nessa og Børre Knudsen, igjen.
Dette har falt miljøvernere tungt for brystet. Men hva er egentlig problemet? CO₂ er en klimagass. Det samler seg i atmosfæren og årsaken til at man ønsker rensing er hensyn til det globale klimaet. Om CO₂ slippes ut her eller i f.eks. Tyskland må da være revnende likegyldig?
Det som derimot er en fordel med å ha det her, er at vi ved lovgiving og regulering hele tiden kan kontrollere utslippene, og komme med pålegg og føringer etter hvert som teknologien blir mer moden. Den samme påvirkningskraften har vi ikke i forhold til f.eks. Tyskland.
Så hvorfor disse tårene? Det er greit at vi kjøper inn kraft produsert av kull og gass. Det er greit at vi eksporterer gass slik at andre kan slippe ut CO₂. Innbiller norsk miljøbevegelse seg at klimagasser legger seg som en sky over nasjonalstaten?
I det norske samfunnet mener vi at far i utgangspunktet er en like god omsorgsperson som mor. Dette momentet er underliggende i det meste av likestillingsarbeid, hvor det, naturlig nok, forventes at far stiller opp på lik linje med mor når det gjelder hjem og barn.
I praksis ser man likevel ofte at utviklingen mot full likestilling på dette området går langsomt. Det tar tid å endre etablerte kjønnsrollemønstre, men vi er på god vei. Moderne fedre stiller opp for ungene sine i en helt annen grad enn vår egen foreldregenerasjon.
Likevel er det slik i dag at ca. 90 prosent av barna med skilte foreldre er registrert som boende hos mor. Det betyr at drøyt 20 prosent av samtlige barn i Norge bor hos mor - mens 75 prosent av barna bor med begge foreldrene. Bare drøyt tre prosent er registrert som boende med far (og eventuelt stemor).
I mange tilfeller skyldes skjevfordelingen at menn velger det selv. Det ligger en naturlig forventning om at barna skal bo hos mor, som jeg tro på mange måter kan virke selvforsterkende.
Samfunnet har derfor en utfordring på dette området. Hvordan skal man bryte dette forventningsmønsteret. Hvordan skal man få fraskilte fedre til å tenke at "jeg kan ta ansvaret – jeg kan"?
Svaret kan være kontroversielt: I andre sammenhenger, hvor det har vært viktig å gjøre noe med mindsettet til kvinner, har man innsett at eksempelets makt er sterkt. Det har vært viktig å få kvinner inn på mannsdominerte arenaer - for eksempel på arbeidsplasser og i styrerom. Dette har vært viktig fordi enhver kvinne som lykkes er et levende bevis for andre kvinner på at kvinner kan - kvinner er like gode som menn.
Kvotering har vært brukt som kanskje det sterkeste virkemiddelet i denne kampen om kjønnsidentiteten vår. Kvinner har blitt kvotert inn i stillinger og styrerom. Siste innen kvotering er at innvandrere skal kvoteres inn i offentlig forvaltning. Målet er det samme, også her: La oss vise at vi kan, like så godt som andre. Leading by example.
Hvordan kan vi så applikere denne tilnærmingsmåten på de åpenbare skjevhetene innen barneomsorg? Vel, en soleklar begynnelse kunne være å innføre kvotering, også her. Når far og mor anses som likeverdige omsorgspersoner, burde derfor den daglige omsorgen gå til far. Informasjon om fars rettigheter og egnethet til omsorg burde også inngå som en del av en informasjonspakke ved megling rundt skilsmisse, for å oppmuntre flere fedre til å ønske den daglige omsorgen.
Det er nemlig på tide å innse at denne åpenbare skjevheten ikke reparerer seg selv.
som vaktmester og som trykker i Wennebergs trykkeri i Trondheim. Han har
vært stortingsrepresentant fra 1993.
Med en så velutdannet ”kunnskapsminister”, er det kanskje ikke rart at vi får et statsbudsjett som medfører et generelt rammekutt på 180,2 millioner kroner for universitetene og 94,1 millioner kroner for høyskolene.
”Ungene våre er den viktigste verdien vi har”, sier Kristin Halvorsen. Det er tydeligvis et strålende argument for utbygging av barnehageplasser, men helt irrelevant for satsing på forskning og høyere utdanning. For når de begynner på universitetet er de jo ikke unger lenger…
Det er så man får lyst til å stille seg opp utenfor regjeringskvartalet og brenne bibliotekkortet sitt i protest.
Det er greit å ha tro på seg selv og egne evner, men et snev av realisme er ikke å forakte det heller. Kanskje er det ofte slik at manglende tillit til egen fortreffelighet inspirerer en til å jobbe litt hardere?
Her er resultater fra en undersøkelse om kunnskapsnivå og tro på egne evner. Jeg tror dette en grei indikasjon på hvordan verden vil endre seg i løpet av de neste 20-30 årene. Kanskje noe å tenke på her på berget og, hvor det kan synes som et viktigere mål at elever skal føle seg vellykkede enn at de faktisk blir det.
“Math and Science Education in a Global Age: What the U.S. Can Learn From China,” Asia Society
Alton Verm har en femtenårig datter, Diana, som går på Caney Creek High School, i Texas, USA. En del av femtenåringens pensum er Ray Bradburys klassiker Fahrenheit 451.
Det vil ikke Alton ha noe av. Han har riktignok ikke lest boken, men etter å ha bladd litt i den har han kommet frem til at den er - hold deg fast - ukristelig. Boken er defor nå klaget inn for skolemyndighetene, med krav om å fjerne den fra pensum.
| "The book had a bunch of very bad language in it," Diana Verm said. "It shouldn't be in there because it's offending people. ... If they can't find a book that uses clean words, they shouldn't have a book at all." |
Jeg skjønner godt at man ikke ønsker at ens uskyldige datter skal måtte lese søppel som problematiserer kunnskapsforvaltning, ytringsfrihet, konformitet og annen djevelskap. Når ens barn er unge og lettpåvirkelige, er det best å stå for all påvirkning selv. Med god hjelp fra den lokale menigheten, selvsagt. Og Gud.
I disse dager hvor det har blitt blåst nytt liv i glørne i diskusjonen om presse- og ytringsfrihet, kan det være betimelig å trekke frem denne saken:
Storebrand har hatt en ganske selvhøytidlig reklamekampanje gående, hvor Dennis Storhøy har stått på et hustak og servert livsvisdom som skal få deg til å skifte bank. De er tydeligvis ganske stolte av denne kampanjen, som betegnes som en suksess.
Så skjer det at TV 2 Zebras Håvard Lilleheie parodierte denne kampanjen i tre videosnutter som skulle promotere hans nye program "The Man Show". De dype monologene til Storhøy var her byttet ut med like dype sjåvinismer om kvinnen.
Storebrand syntes imidlertid ikke dette var morsomt, og nektet TV2 å sende dem. Storebrands informasjonsdirektør Egil Thompson kan fortelle:
- Vi oppfordret TV 2 til å ikke produsere filmene i det hele tatt. Vi forventer at TV 2 behandler oss på en skikkelig måte når vi er en så stor kunde.
TV 2 logret lojalt mot sin store kunde, og droppet planene om å sende satiren. Her var det ingen som slo seg på brystet og sa at annonsørene ikke skulle legge føringer for det redaksjonelle, nei. Det er tross alt inntekter det er snakk om.
Nå har det seg slik at the marvels of modern technology har ført til at videoene ligger ute på nett, likevel. En utro tjener ett eller annet sted i verdikjeden har spredt det via YouTube. Stakkars Thompson i Storebrand er selvfølgelig fortvilet:
- Likevel har videoene kommet ut på internett. Vi kan ikke annet enn å beklage at dette har skjedd.
Stakkars, stakkars Storebrand! Prosjektleder Bård Eriksen i TV 2 var imidlertid ikke klar over at filmene lå på nett:
- Dette er ikke en planlagt greie fra oss, altså. Vi respekterer avgjørelsen om at de ikke skulle bli sendt.
Jada, når kronene rår er redaksjonell uavhengighet en ren trivialitet. Rådet til verdens muslimer må være å investere litt av Midtøstens oljepenger i annonsekampanjer i norsk presse. Da er det bare å ta opp røret og ringe, hvis det skulle dukke opp planer om å sende noe dere ikke liker. Norske muslimer tok nemlig feil når de fortalte dere at presse- og ytringsfriheten er viktigere enn Gud her i Norge. Det er pengene som er det.
Gode gamle mammon. Alt annet er underordnet.
Sakser følgende fornøyelige innspill fra Pharyngula. Han lister det opp Letterman-style.
Top Ten Reasons Religion is Like Pornography
10. It has been practiced for all of human history, in all cultures
9. It exploits perfectly natural, even commendable, impulses
8. Its virtues are debatable, its proponents fanatical
7. People love it, but can't give a rational reason for it
6. Objectifies and degrades women even when it worships them
5. You want to wash up after shaking hands with any of its leaders
4. The costumes are outrageous, the performances silly, the plots unbelievable
3. There's nothing wrong with enjoying it, but it's nothing to be proud of, either
2. It is not a sound basis for public policy, government, or international relations
1. Its stars are totally fake
Jeg vet ikke om det er pornografene eller overtroiske generelt som skal føle sammenligningen som uverdig her. Mannen er iallfall amerikaner, dersom noen skulle føle for å brenne ned en ambassade i protest.
USA har vært hjemsøkt av flere tragiske skyteepisoder på skoler i det siste. Seneste ufattelige tragedie utspant seg på en skole i Pennsylvania, tilhørende den sterkt religiøse Amish-sekten.
På den bakgrunn er det fascinerende å se den dyptpløyende analysen, pønsket ut av Brian Rohrbough, til årsakene bak disse tragediene:
This country is in a moral free-fall. For over two generations, the public school system has taught in a moral vacuum, expelling God from the school and from the government, replacing him with evolution, where the strong kill the weak, without moral consequences and life has no inherent value.
We teach there are no absolutes, no right or wrong. And I assure you the murder of innocent children is always wrong, including by abortion. Abortion has diminished the value of children.
Så der har dere svaret, mine damer og herrer. Selv ikke Amish-tilhengere slipper unna den snikende ondskapen som ligger iboende i evolusjonslæren. Biologitimene kan korrumpere moralen til hvem som helst.
Vi baserer veldig mye av meningene og holdningene våre på hva vi observerer. Naturlig nok, siden våre observasjoner av virkeligheten er det nærmeste vi kommer den. Alt vi vet om verden rundt oss er et resultat av vår sansing av den – enten i form av apparatene naturen har utstyrt oss med, eller i form av apparater vi lager oss. Den kunnskap om virkeligheten som apparatene våre gir oss formidler vi selvfølgelig også videre til hverandre, så man må skille mellom første- og annenhåndskunnskap. Det aller meste vi sitter inne med av forestillinger om verden rundt oss er annenhåndskunnskap. Men siden en persons førstehåndskunnskap blir en annen persons annenhåndskunnskap, er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan førstehåndskunnskap dannes. Kunnskapen starter nemlig der.
Tema for dagen er altså observasjon. Måten vi fungerer på er jo ikke bare at vi observerer noe og vips så har vi kunnskap. Vi prosesserer informasjonen observasjonene gir oss, og slutter oss på bakgrunn av annen kunnskap og observasjonene frem til nye sammenhenger, ny viten.[1]
Ut fra dette kan vi se at kunnskapsbygging består av kritiske punkter, som er avhengige av foregående punkts nøyaktighet for kunne gi et sikkert resultat. Om observasjonen jeg gjør meg er gal, vil sannsynligvis slutningen jeg gjør meg på bakgrunn av den være gal, også. Og om en gal slutning brukes som premiss i en slutning om noe annet, er sannsynligheten stor for at også dette blir galt – selv om observasjonen i det andre tilfellet var helt korrekt. Ut fra dette ser vi også at en slutning alltid er mer usikker enn observasjonen(e) den er basert på.
Alt dette er jo selvfølgeligheter, men det er viktige selvfølgeligheter å være klar over. For vi observerer og trekker slutninger hver eneste dag.
Derfor vil jeg snakke litt om observasjon i dag. For vi skiller ofte ikke mellom hva vi faktisk observerer, og hva vi slutter oss til, men tror heller at slutningen vår er det vi observerte. Og som jeg forsøkte å vise over, kan det bære galt av sted.
Dette kan illustreres greit med et eksempel, som jeg tror mange vil måtte gå en runde eller to med for å være enig i: Vi kan ikke observere fravær av noe. Det er rett og slett umulig å observere noe som ikke der.
Derfor oppfordrer jeg alle til å konstant utfordre sine egne meninger og holdninger. Blant annet ved å kritisk undersøke om det man tror man har observert egentlig bare er en slutning man har gjort seg. Det kan hende man får seg noen overraskelser underveis, men en ting er iallfall sikkert: Man blir ikke noe dummere av en slik selvrefleksjon.
[1] Iallfall i en ideell verden. I den virkelige verden blandes det ofte en hel masse følelser inn i bildet også, men det får være tema for en annen diskusjon.
[2] Det virker jo så logisk, ikke sant? Man ser ut av vinduet, på den grønne gressplenen og barna som løper rundt i shorts, og man mener man har observert at det ikke er snø ute. Men det man har observert er nettopp en grønn plen og noen halvnakne unger. Basert på erfaring og observasjon slutter man seg så til at det ikke er snø.
Jeg forventer kanskje for mye, men jeg forventer at våre politikere ikke lyver om de borgerne de er satt til å representere. Særlig forventer jeg at påstander om enkeltpersoner verifiseres i forkant av utsagnene.
Støre sviktet Vebjørn Selbekk, en norsk redaktør, totalt i karikaturstriden. Dette gjorde han bl.a. ved hjelp av ren løgn. "Tegningene var kun trykket i Magazinet".
Dette ble gjentatt, både ute og hjemme, og ute understreket han også hvor ytterliggående avisen var. Det siste kan ikke sies å være direkte løgn, siden det er en subjektiv vurdering som i tillegg deles av mange. Men det er en sammensausing av riktig og viktig som er sterkt kritikkverdig. Magazinet publiserte en artikkel som PFU mente var faglig god, og brukte som illustrasjon en faksimile av Jyllandsposten. Det var, i følge PFU, ikke noe ytterliggående eller ubalansert ved artikkelen, selv om den sto i en publikasjon som Støre ikke liker. Så hvorfor har Støre insistert på å ta mannen og ikke ballen?
Siste nå er Støres opptreden i gårsdagens Tabloid på TV2. Utenriksministeren gjentok flere ganger i debatten at Selbekk hadde kjempet for et forbud mot Monty Python-filmen Life of Brian. Selv om Selbekk protesterte høylydt på anklagene, slo Støre fast uten forbehold at Selbekk ønsket å få stoppet filmen.
Selv om Støre skulle klare å finne en uttalelse i en skoleavis fra ti år gamle Selbekk (noe jeg betviler sterkt), kan det neppe kalles relevant for en voksens mann meninger i dag. Legg også merke til sammensausingen av viktig og riktig her: Selv om det skulle være riktig at Selbekk en eller annen gang har vært motstander av Life of Brian - hvilken relevans har det i dag? Det viktige må jo i tilfelle være hva Selbekk mener om saken i dag. Tiden står ikke stille. Mennesket har potensial til å utvikle seg, bli klokere, se ting annerledes.
Nok en gang er altså vår utenriksminister tatt i blank løgn - sverting og bakvaskelser av en av borgerne han representerer. Nok en gang har han brukt løgnen i et forsøk på å ta mannen, og ikke ballen. Nok en gang vil han sannsynligvis slippe billig unna, fordi folk flest virker mer opptatt av at de ikke liker mannen han tar, enn av prinsipper om anstendighet, sannhet og etteretlighet.
Men kan vi virkelig ha tillit til å bli representert av en mann som så tydelig viser ignoranse i forhold til å sjekke opp påstandene sine? Som er så dårlig på å skille person og sak, og riktig og viktig? Uansett hvor dyktig Støre måtte være på andre områder, mener jeg svaret er et klart nei.
Kjell Alrich Schumann hevder til NRK at det sitter uskyldige på tiltalebenken i Nokas-saken.
NRK-jornalistens reaksjon er klassisk: Hvordan kan Schumann leve med at de uskyldige eventuelt må ta ansvar for noe de ikke har gjort? Vil han ikke da bære et ansvar for de uskyldige?
Schumann har gjort seg skyldig i både ran og drap. Dette er hans handlinger og ansvar, og noe han må leve med. Men han er ikke ansvarlig for at påtalemakten sørger for å få en eller flere uskyldige dømt. Det er å snu tingene helt på hodet. Påtalemakten og domstolene bærer derimot dette ansvaret særdeles tungt, men dette poenget ser ut til å gå NRKs journalist hus forbi. Dette til tross for all oppmerksomheten som har vært rundt justismord i det siste.
Hvorfor stiller ikke NRK, eller andre media for den saks skyld, det samme kritiske spørsmålet til påtalemaktens aktører?
- Aktor, hvordan kan du leve med at de uskyldige eventuelt må ta ansvar for noe de ikke har gjort? Bærer du ikke da et ansvar for de uskyldige?
Kan det være fordi at man ikke forstår begrepet ansvar, i norsk journaliststand? Kan det være fordi et begått justismord gir fetere overskrifter og høyere opplagstall enn et avverget sådan? Eller er det rett og slett bare den tabloide virkelighets mangel på kritisk tenking vi nok en gang er vitner til?
Hva med dere, journalister? Hva er deres ansvar?
Dagbladets papirutgave i dag bruker flere sider på å gjengi en samtale mellom to av de siktede i vår egen lokale terrorsak; den pakistanskættede antatte hovedmannen, og hans norskættede kamerat. Jeg har ikke klart å finne artikkelen på nett, så det kan virke som om den kun er publisert på papir. Kan det skyldes at Dagbladet anser publiseringen som problematisk?
Denne saken er den første saken som rulles opp på bakgrunn av at politiet har fått utvidede fullmakter til avlytting. Debatten raste i forkant, og særlig personvernhensyn ble fremhevet som et av de sterkeste argumentene mot disse nye fullmaktene.
Så skjer det altså at man i første sak hvor avlyttingen har vært utslagsgivende for siktelser, finner private samtaler mellom aktørene brettet ut i landets aviser. Jeg minner om at det er en stor forskjell på å være siktet og å være dømt. En av disse aktørene er i tillegg allerede identifisert, med både navn og bilde.
Hvordan har disse utskriftene kommet Dagbladet i hende? Er det offentlig tilgjengelig informasjon, eller har noen i politiet lekket den? Kan vi alle risikere å finne våre private samtaler brettet ut i Dagbladet, bare noen synes det vi snakker med vennene våre om er viktig eller avskyelig nok?
Jeg finner denne saken sterkt urovekkende, og er svært overrasket over at en slik offentliggjøring i det hele tatt er lovlig. Uansett er dette et kraftig skudd for baugen når det gjelder politiets evne og vilje til å verne om sensitiv informasjon som samfunnet har tiltrodd dem integritet nok til å samle inn og forvalte.
Det kan virke som om vi har trodd for godt om dem. Det er i tilfelle ikke første gang.
Milliardær Olav Thon ber Oslo tingrett om å bøtelegge TV2 Nettavisen for å ha navngitt ham i en uavgjort farskapssak, melder Aftenposten/VG.
Hvordan kan en farskapssak ende uavgjort? Ble han dømt til helgepappa?
Viderebringer første stripe fra seneste K Chronicles. Datt nesten av stolen på grunn av denne.
Det er alltid tankevekkende å forsøke å se en sak fra andres perspektiv, eller hva?
Resten finner du her. Teaseren jeg gjengir er tillatt brukt av opphavsmannen.
