14 november 2006

Hyrden Giskes rørende omsorg for de statlige lammene

Forslaget om å skille stat og kirke er ute på høring, og ansvarlig statsråd Trond Giske ser en klar trend: Et flertall av menighetsrådene vil at statskirken skal videreføres.

"[D]et er en betydelig usikkerhet blant folk om hva som eventuelt skjer ved et skille. Det er her bevisbyrden ligger for alle som vil endre forholdet. De må overbevise folk om at kirken fortsatt er en trygg, inkluderende og åpen institusjon. Gjennom både gleder og sorger i livets viktigste øyeblikk er kirken der som selve tryggheten for mange. Det må den fortsatt være for alle som vil tilhøre den."

"Folk", som i menighetsråd rundt omkring i landet, er selvfølgelig bekymret for hva som vil skje med menigheten og kirken deres. Det både de og Giske må ta innover seg, er imidlertid at det ikke er statens oppgave å tilby en inkluderende, koselig overtro som flest mulig kan føle seg hjemme i. Selve prinsippet bak skillet mellom stat og kirke går på at religion ikke er det offentliges oppgave - at staten ikke skal ha noen religion.

Derfor er det helt uvesentlig, og dertil urimelig, å kreve at vi som ikke ønsker et slikt samrøre mellom en moderne stat og en religion tuftet på eldgamle ørkenstammefantasier og tilhørende moralkodekser, skal måtte stå som garantist for at menigheter som bekjenner seg til denne noe arkaiske verdensanskuelsen skal klare å leve sammen i fred og fordragelighet i fremtiden også. Det påligger oss rett og slett ikke noe særskilt ansvar for å pleie utviklingen av denne retningen overtro, akkurat som praksisen er for alle andre organiserte vrangforestillinger.

Det virker som om Giske mener at samrøre mellom religion og politikk er greit så lenge formålet er å la politikken påvirke religionen. Da har han fattet lite av hva samrøre innebærer, nemlig en sterk utvisking av grenser, som igjen medfører flyt begge veier. Dette er ikke kompatibelt med en sekulær stat.


1 kommentar:

Anonym sa...

Forvirringen rundt statskirka virker total og vanskelig å overskue. Ikke bare pga menighetsrådene eller Giske, dessverre.

For å starte med regjeringspartiene: Sp vil beholde statskirka, men kan tenke seg en folkeavstemning, som de selvfølgelig håper på å vinne, akkurat som de fikk folkeflertall for sitt EU-nei både i 1972 og 1994.

Foreløpige høringsuttalelser fra grunnplanet i Ap viser at 65 % av medlemmene ønsker å beholde dagens ordning, og det vil veie tungt på årets landsmøte. Dessuten vil Giskes standpunkt veie tungt, (tror jeg.) Ap vil IKKE ha folkeavstemning. Etter landsmøtet kommer Ap ut med sin konklusjon.

SV vil ha skille, de vil ikke ha folkeavstemning, men er konsensusorientert og det blir spennende å se om de vil beholde primærstandpunktet, eller om de vil kompromisse. Jeg tipper det siste.

FrP er visstnok i utgangspunktet mot statskirka, (sier de), riktignok med en MERKELIG begrunnelse: nemlig at kirkebygningene forfaller når staten skal holde dem i hevd, og at det blir mye lettere å hindre forfall av denne bygningsmassen om bare hver enkel menighet kunne finansiere dette selv! (Tut, tut, sier onkels bil.)
Men de vil helst ha folkeavstemning, (selvsagt). Man vil jo la "folk flest" få avgjøre i SÅ viktige spørsmål. Da gjør man sine hoser grønne hos både tilhengere og motstandere.

Høyre vil derimot at Staten skal finansiere HELE kirkedriften, uansett tilknytningsform, og de vil ha en bred debatt som leder fram mot konsensus i Stortinget.

Det samme vil Krf, og medlemsmassen er delt i synet på statskirkeordningen. Jeg tipper at Gjønnesutvalgets innstilling vil bli deres primærstandpunkt før forhandlingene i Stortinget.

Hva Venstre vil, vet jeg ennå ikke "på det nåværende tidspunkt."

Derimot hørte jeg på radio at den første meningsmålingen om saken har tikket inn, med et overveldende stort flertall FOR folkeavstemning, - noe som passer populistene i FrP utmerket. Den politiske luktesansen der i gården er velutviklet.

Legg så til at Aps talskvinne, Anniken Huitfeldt, i dette spørsmålet sier at hun mener at medlemmene i en atskilt folkekirke bør betale en "liten medlemskontingent" - i motsetning til Høyre som vil ha full statlig finansiering, og forvirringen er total! (Det motsatte ville jo ha vært det mest logiske, gitt partienes øvrige syn på bruk av skattepenger.)

Så jeg må si at riktignok har både Giske og menighetsrådene mye de skulle ha sagt, men han er ikke den eneste spilleren på banen.

Men: Giskes mening kommer til å veie tungt på landsmøtet i Ap, og dermed på Aps standpunkt når de går inn i forhandlingene med resten av Stortinget. Det er jo Kongen i Statsråd, altså kulturministeren, som er statskirkas overhode, så her er Giske ”helt konge.”

Jeg tipper at statskirken vil bestå med få endringer: Kravet om at 50 % av regjeringsmedlemmene må tilhøre dette evangelisk- lutherske kirkesamfunnet, vil forsvinne, men politikerne vil fremdeles, på en eller annen måte, sørge for bispeutnevnelsene og finansiere menighetene..

At hele ordningen til syvende og sist bunner på ren metafysikk fra Midt-Østen og at et flertall i befolkningen ikke tror på disse forestillingene, vil neppe veie tungt.
Heller ikke minoritetenes rettigheter eller det rent prinsipielle:

At Statskirken må bort for at vi skal bli en demokratisk, sekulær og ikke-diskriminerende stat, fullt og helt, vil sannsynligvis heller ikke bli vektlagt.

(Med mindre RV får rent flertall sammen med SV, slik en aktiv debattant på min blogg
stadig ivrer før ;-)).


Uansett trenges det to stortingsperioder og to grunnlovsendringer med minst 2/3 flertall for å løsrive den evangelisk-lutherske kirke fra staten, så det blir noen år å vente før vi etter all sannsynligvis ender opp med en ”folkekirke” som ligger tett, tett opp til modellen vi ser i dag.

De prinsipielle sidene ved saken vil IKKE bli utslagsgivende.
Ikke slik det ser ut i dag, dessverre.