Man hører stadig skråsikre utsagn fra ellers voksne folk om at Nissen ikke finnes.
Men siden ingen kan bevise at Nissen ikke finnes og historikerne er enige om at St Nicolaus virkelig har levd og var en kul fyr, kan jeg ikke skjønne annet enn at folk som ellers kaller seg agnostikere er varsomme med å hive seg på denne hetsen mot Nissen og de som bekjenner seg til ham.
Jeg mener - skal man først være slurvete i tenkingen sin kan man vel i det minste være konsekvent!
Nå som det er X-mas og greier synes jeg det er på sin plass å minne om at vi alle er X-men.
Vi er alle mutanter, noen er bare litt mer muterte enn andre. God jul. :)
Hei
Vi har stengt din blogg. Du har åpenbart problemer med å forstå hva blogger er til for. Innlegg som dette er helt uakseptabelt,
"Personangrep driver jeg vanligvis ikke med. Men klart noen får så hatten passer av og til. Dessverre blir slikt ofte slettet - uanfuckingsett hvor mye jobb som kan være nedlagt i dem. Sånn som denne - anonymisert for anledningen. Postes etter oppfordring på mail." osv. osv.
Mvh
VG Modteam
Det kan jo være at VGs moderatorer har rett. Jeg mener - dersom jeg har åpenbare problemer med å forstå hva blogger er til for, synes det like åpenbart at jeg har problemer med å forstå at jeg ikke forstår dette. Catch 22 eller noe.
Så hva er blogger til for?
Jeg har vært voksen lenger enn jeg har vært barn, og har i alle disse årene enkelt og greit kalt meg ateist, uten noen nærmere refleksjon over hva en slik definisjon innebærer. La meg utdype.
Begrepet ateist er i utgangspunktet et begrep dannet av religiøse, av teister, som en beskrivelse av de syke sjelene som avviser gud. I moderne språkbruk, og blandt de som selv kaller seg ateister, defineres en ateist som en som ikke tror på guder. Og så langt er alt greit - da er jeg en ateist.
Men hvorfor skal jeg akseptere å defineres ut fra andres realitetsbrister? At jeg ikke tror på guders eksistens er ikke noe annerledes enn at jeg ikke tror på draugen, eller på at det går en kaffekopp i bane rundt Pluto. Begrunnelsen er hele tiden den samme - det finnes ikke data som understøtter påstandene, og det finnes heller ingen måte å sjekke dem ut på. Påstanden "gud" er i det hele tatt bare èn av en nær sagt uendelighet av løse påstander som henger og svever i intet uten å komme i nærheten av å oppfylle de krav jeg stiller til en meningsfylt uttalelse om virkeligheten. Og det gjelder ikke bare meg, jeg har møtt mange moderate kristne som opererer med samme kriterier for virkelighetsbeskrivelse, men de tillater seg selv et unntak for sitt eget personlige behov for en gud.
Så hvorfor kalle meg ateist - hvorfor definere meg selv ut fra hva jeg ikke er, og hva jeg ikke står for? Det er da mye bedre å få på plass en definisjon eller et begrep som tydeliggjør hva jeg står for, og som ateismen, adraugismen og akoffeismen bare er naturlige konsekvenser av. Det ville jo også kunne hjelpe begrepsforvirrede krampekristne som virkelig går rundt og tror at "ateisme" har drept millioner av mennesker, eller like forvirrede agnostikere som utrolig nok inbiller seg at enhver "ateist" går rundt og tror noe som helst om guders ikke-eksistens.
Derfor ønsker jeg ikke lenger å bli definert i en religiøs ramme, det får overlates til de som har et spesialt forhold til religion, nemlig de religiøse og agnostikerne. Hva dette nye begrepet skal være, vet jeg ikke. Jeg har fått med meg dannelsen av Brights-bevegelsen, og postuleringene deres dekker veldig mye av hva jeg står for. Samtidig får det i mine øyne litt preg av en vekkelse, de er religiøst fokuserte og det er uansett et ord som fungerer dårlig på norsk. Innspill til bedre betegnelser mottas derfor med takk.
Jeg har tidligere omtalt "barnepornofilteret" som er implementert av Telenor, basert på grunnlagsdata fra Kripos. Bakgrunnen for kritikken min var blandt annet at denne type infrastruktur legger veien åpen for sensur og overvåking, og at veien fra et fritt til et ufritt samfunn tilbakelegges i museskritt. Tar du den, så tar du den.
Vi har aldri hatt noen bred samfunnsdebatt om dette filteret. Alle er jo enige i at barneporno er fæle greier, så da er det liksom ikke kosher å sette spørsmålstegn ved metodene man bruker i bekjempelsen av det. Men det gode er ofte det bestes fiende. Og nå ser vi konturene av museskritt to.
Datakrimutvalget la nemlig i går frem et forslag som vil pålegge Internett-leverandører å blokkere nettsider med ulovlig innhold. Blandt annet vil dette kunne gjelde:
• Utenlandske nettsteder som tilbyr gambling og pengespill.
• Nettsider som tilbyr nedlasting og fildeling av filmer og musikk og som opererer i strid med opphavsrettighetene.
• Nettsider der det foregår forhånelse av et fremmed stats flagg eller riksvåpen.
• Nettsider der det opphisses til hat mot offentlig myndighet, og der det framkommer diskriminerende og hatefulle ytringer.
• Nettsider som tilbyr porno som virker støtende.
Dette kan føre til at Norge får en av de strengeste Internett-lovene i den vestlige verden, og at viktige kilder til informasjon og samfunnskritikk blir utilgjengelige for nordmenn. Ikke ulikt systemet de har i Kina - der har de bare kommet noen museskritt lenger.
Det er en stadig økende tendens til sensur og meningsknebling i både Norge spesielt og Vesten generelt. Vi har hatt en lang og kontinuerlig periode med stadig større frihet og åpenhet. Denne utviklingen synes nå å være reversert. Vi tenker gjerne på utvikling og frihet som noe fremadrettet, en stigende kurve. Men historien viser oss at denne utviklingen gjerne består i to skritt frem og ett tilbake. Og det er særlig i fasene hvor vi tar ett skritt bakover at vi har mye å lære av historien.
Det er på tide å stå opp og kjempe for den friheten de som kom før oss skaffet oss. Den er nemlig ikke en selvfølge.
