Jeg vil ikke være ateist lenger...

Jeg har vært voksen lenger enn jeg har vært barn, og har i alle disse årene enkelt og greit kalt meg ateist, uten noen nærmere refleksjon over hva en slik definisjon innebærer. La meg utdype.

Begrepet ateist er i utgangspunktet et begrep dannet av religiøse, av teister, som en beskrivelse av de syke sjelene som avviser gud. I moderne språkbruk, og blandt de som selv kaller seg ateister, defineres en ateist som en som ikke tror på guder. Og så langt er alt greit - da er jeg en ateist.

Men hvorfor skal jeg akseptere å defineres ut fra andres realitetsbrister? At jeg ikke tror på guders eksistens er ikke noe annerledes enn at jeg ikke tror på draugen, eller på at det går en kaffekopp i bane rundt Pluto. Begrunnelsen er hele tiden den samme - det finnes ikke data som understøtter påstandene, og det finnes heller ingen måte å sjekke dem ut på. Påstanden "gud" er i det hele tatt bare èn av en nær sagt uendelighet av løse påstander som henger og svever i intet uten å komme i nærheten av å oppfylle de krav jeg stiller til en meningsfylt uttalelse om virkeligheten. Og det gjelder ikke bare meg, jeg har møtt mange moderate kristne som opererer med samme kriterier for virkelighetsbeskrivelse, men de tillater seg selv et unntak for sitt eget personlige behov for en gud.

Så hvorfor kalle meg ateist - hvorfor definere meg selv ut fra hva jeg ikke er, og hva jeg ikke står for? Det er da mye bedre å få på plass en definisjon eller et begrep som tydeliggjør hva jeg står for, og som ateismen, adraugismen og akoffeismen bare er naturlige konsekvenser av. Det ville jo også kunne hjelpe begrepsforvirrede krampekristne som virkelig går rundt og tror at "ateisme" har drept millioner av mennesker, eller like forvirrede agnostikere som utrolig nok inbiller seg at enhver "ateist" går rundt og tror noe som helst om guders ikke-eksistens.

Derfor ønsker jeg ikke lenger å bli definert i en religiøs ramme, det får overlates til de som har et spesialt forhold til religion, nemlig de religiøse og agnostikerne. Hva dette nye begrepet skal være, vet jeg ikke. Jeg har fått med meg dannelsen av Brights-bevegelsen, og postuleringene deres dekker veldig mye av hva jeg står for. Samtidig får det i mine øyne litt preg av en vekkelse, de er religiøst fokuserte og det er uansett et ord som fungerer dårlig på norsk. Innspill til bedre betegnelser mottas derfor med takk.

---

Din tanke VAR fri...

Jeg har tidligere omtalt "barnepornofilteret" som er implementert av Telenor, basert på grunnlagsdata fra Kripos. Bakgrunnen for kritikken min var blandt annet at denne type infrastruktur legger veien åpen for sensur og overvåking, og at veien fra et fritt til et ufritt samfunn tilbakelegges i museskritt. Tar du den, så tar du den.

Vi har aldri hatt noen bred samfunnsdebatt om dette filteret. Alle er jo enige i at barneporno er fæle greier, så da er det liksom ikke kosher å sette spørsmålstegn ved metodene man bruker i bekjempelsen av det. Men det gode er ofte det bestes fiende. Og nå ser vi konturene av museskritt to.

Datakrimutvalget la nemlig i går frem et forslag som vil pålegge Internett-leverandører å blokkere nettsider med ulovlig innhold. Blandt annet vil dette kunne gjelde:

• Utenlandske nettsteder som tilbyr gambling og pengespill.
• Nettsider som tilbyr nedlasting og fildeling av filmer og musikk og som opererer i strid med opphavsrettighetene.
• Nettsider der det foregår forhånelse av et fremmed stats flagg eller riksvåpen.
• Nettsider der det opphisses til hat mot offentlig myndighet, og der det framkommer diskriminerende og hatefulle ytringer.
• Nettsider som tilbyr porno som virker støtende.

Dette kan føre til at Norge får en av de strengeste Internett-lovene i den vestlige verden, og at viktige kilder til informasjon og samfunnskritikk blir utilgjengelige for nordmenn. Ikke ulikt systemet de har i Kina - der har de bare kommet noen museskritt lenger.

Det er en stadig økende tendens til sensur og meningsknebling i både Norge spesielt og Vesten generelt. Vi har hatt en lang og kontinuerlig periode med stadig større frihet og åpenhet. Denne utviklingen synes nå å være reversert. Vi tenker gjerne på utvikling og frihet som noe fremadrettet, en stigende kurve. Men historien viser oss at denne utviklingen gjerne består i to skritt frem og ett tilbake. Og det er særlig i fasene hvor vi tar ett skritt bakover at vi har mye å lære av historien.

Det er på tide å stå opp og kjempe for den friheten de som kom før oss skaffet oss. Den er nemlig ikke en selvfølge.

---