Ville jeg hevnet mine barn?

Tre palestinske barn ble drept i et israelsk luftangrep på Gaza-stripen i går.

Syv år gamle Needa Roka, femårige Mohammed Jamal Roqa, samt en 16-åring ble drept da det israelske militæret gjennomførte et luftangrep mot flyktningleiren Jebaliya på Gazastripen i går. Samtidig skal ni andre, flere av dem barn, også ha blitt såret under angrepet, som var rettet mot en bil.

De sterkeste følelsene iallfall jeg noensinne har opplevet å ha, er kjærligheten til mine barn. Det er et følelsesmessig bånd som er så sterkt, at det å miste et barn er noe av det verste man kan oppleve.

Hvordan ville jeg reagert hvis noen utslettet mine barn? Hvis ingenting av det som betydde mest for meg fantes lenger, og at ingen ble stilt til ansvar for drapene.

Jeg vet ikke. Jeg er imidlertid ganske sikker på at hatet ville bygget seg opp i meg, og at muligheten for å tilgi ville bli stadig mindre etter hvert som tiden gikk og de ansvarlige gikk fri.

Samme håpløsheten føles på israelsk side også, hvor barn dør i bombeeksplosjoner på busser og kjøpesentre.

Hvordan kan man håpe på en fredelig løsning på denne konflikten? Hvordan kan man forvente at så mange mennesker skal klare å legge til side hatet sitt, og se fremover? Jeg ville neppe klart det selv. Ville du, dersom det var dine barn? Er det realistisk å kreve det av dem?

---

Tidligere publisert på VG Blogg

---