The Hylland Eriksen Delusion

Thomas Hylland Eriksen går i strupen på Richard Dawkins i en kronikk i Aftenposten i dag.

"Biologen Richard Dawkins utga nylig en bok som lenge hadde arbeidstittelen "The Root of all Evil". Nå er boken ute, under tittelen "The God Delusion" ("Gudsbedraget"), og biologens kritikk av religion er basert på en mildt sagt mangelfull forståelse av hva religion er. Dawkins baserer seg på rene karikaturer av religion. Selvfølgelig finner han eksempler som bekrefter hans syn, men det finnes eksempler på alt. For ham er all religion fundamentalisme, og gudsbegrepet han angriper er av den aller enkleste og mest vulgære typen."

Har THE overhodet lest boken? Kjenner han konteksten den er skrevet i?

La oss begynne med tittelen. Dawkins omtaler ikke religion som bedrag. Han omtaler det som en vrangforestilling, hvilket også er den vanligste betydningen av delusion. Hvorfor han kaller det en vrangforestilling argumenterer han grundig for i boken. Altså - i den delen av publikasjonen som befinner seg innenfor omslaget. "Vrangforestillingen Gud" er derfor en mye mer korrekt oversettelse av tittelen.

Så til den totalt mangelfulle forståelsen for hva religion er. I følge THE mener altså Dawkins at all religion er fundamentalisme. Det er selvfølgelig heller ikke sant, men rent bedrag fra THE. Dawkins er veldig tydelig på at religiøsitet kommer i alle slags valører. Kritikken hans rammer likevel bredt, fordi det han kritiserer er selve den grunnlegende irrasjonelle troen på noe som ikke har hold i virkeligheten i det hele tatt. Bytt ut "fundamentalisme" med "vrangforestillinger", så nærmer du deg sannheten Hylland Eriksen.

Gudsbegrepet som angripes er liksom av den ”aller enkleste og mest vulgære typen”. Nok engang i følge THE. Ikke i følge boken, dog. Et av hovedpoengene der er faktisk gjendrivelsen av argumentasjon rundt en "første beveger", altså den som har satt i gang det hele. Fjernt fra "enkelt og vulgært", men derimot en forutsetning for nesten enhver teisme, enhver religion.

Boken tar systematisk for seg argumenter som jevnlig fremføres av religiøse - ikke minst kreasjonister - og tilbakeviser dem med nådeløs presisjon. Det er kanskje her THE finner det vulgære, men sannheten er at i diskusjoner rundt religion og ateisme kommer disse argumentene stadig opp. F.eks. påstander om at det ikke er mulig å ha en moral uten Gud. Himmel, selv jeg som kun har diskutert religion på norske fora har vært borti disse argumentene gjentatte ganger. At Dawkins som en av frontmennene mot kreasjonisme generelt og Intelligent Design spesielt har møtt den type rør enda flere ganger, sier seg nesten selv.

Og her er vi inne på kontekst. Boken har ikke blitt til i et vakuum THE. Tvert imot har den blitt til midt i ildlinjen mellom en svært aggressiv religiøs bevegelse som vil ha kreasjonisme inn i skolen på linje med evolusjon på den ene siden, og vitenskapen og vitenskaplig metode på den andre.

"Dawkins ser dessuten ut til å tro, på ramme alvor, at religion i seg selv er årsaken til fundamentalisme og terrorisme. Han burde kanskje ha lest en historiebok før han skrev sin egen."

Kanskje THE burde lese Dawkins bok før han skrev sin kronikk?

Jeg har sjelden sett en mer uredelig gjengivelse av andres argumenter enn det THE begikk i Aftenposten i dag. Han har konstruert seg en stråmann så stor som et hus, og konsentrert seg om å angripe denne. Det er fint det, og holder sikkert til å befeste stillingen som intellektuell i andedammen. Jeg vil imidlertid for fremtiden vokte meg vel for å ta noen av Hylland Eriksens utlegninger om andres meninger for god fisk. Han har nemlig demonstrert grundig at han ikke er så nøye på å la sånne bagateller som etterrettelighet og alminnelig redelighet komme i veien for et godt argument.

---

Purity Ball

I USA arrangeres det i evangeliske kretser noe de kaller for Purity Balls. Fenomenet er i korthet et ball hvor far og datter gjennomfører et ritual som nærmest ligner en vielse, hvor de utveksler løfter om sin hengivenhet og sine forpliktelser overfor hverandre.

Hensikten bak er en overbevisning om at jenter som havner i ulykke (les: har sex før ekteskapet), i stor grad gjør dette fordi faren deres ikke gir dem de mannlige, ansvarlige impulsene som jenter tydeligvis trenger. I følgende informative filmsnutt får vi blandt annet høre om 17-åringen som sitter trygg og god i pappas fang, mens hun forklarer at hun ikke savner en kjæreste fordi hun får alt hun trenger fra pappa.

So without further ado - her er et lite gløtt bak kulissene til verdens eneste supermakt:

---

Å spille uten trumf

Jeg kom opp i en diskusjon rundt hvordan man ble medlem av den norske kirke her om dagen, og har i ettertid undersøkt saken på kirken.no, som er den norske kirkens (DNK) hjemmesider. Særlig opptatt er jeg av hvordan barn skal kunne beskyttes mot eventyr pakket inn som sannheter.

Hovedregelen er at "gjennom dåp blir man blir medlem av Den norske kirke".

Imidlertid håndterer man udøpte på denne måten:

"Udøpte barn under 15 år står i en mellomstilling når det gjelder kirkemedlemskap. Når begge foreldrene er medlemmer av Den norske kirke, hører deres barn inn under kirken fra fødselen av. Dette gjelder også når bare en av foreldrene er medlem, med mindre begge ønsker det motsatte.

Etter fylte 18 år hører ingen udøpte inn under Den norske kirke.

Den som er over 15 år, kan selv melde seg ut av, eller inn i, Den norske kirke."

La meg starte med å ta for meg det åpenbare her: Det kan med styrke hevdes at det å la være å døpe barna sine er en mer bevisst handling enn å døpe dem. Det kan tenkes mange grunner til at ikke-kristne velger dåp - for eksempel hensyn til tradisjoner eller omsorg for andre familiemedlemmer. Det kan derimot vanskelig tenkes grunner til at kristne velger bort dåpen, da denne handlingen er en ganske grunnleggende del av pakken kristendom.

I tillegg vet vi at de fleste mennesker av historiske og ovennevnte årsaker er medlemmer av DNK, nettopp fordi de selv ble døpt da de var små. Medlemskapet er ikke noe man merker særlig til i dagliglivet, og det er av den grunn mange ikke-troende som fortsatt står oppført i kirkebøkene. I tillegg vet man at slurv og snarveier tatt under digitaliseringen av de samme kirkebøkene har ført til at mange som aktivt har meldt seg ut av DNK har blitt oppført som medlemmer på ny.

Likevel operer DNK med et regelverk for innmelding som sier at barn av foreldre som bevisst velger bort dåpen, likevel regnes som medlemmer dersom ikke begge foreldrene aktivt har meldt seg ut av kirken (og i tillegg vært så heldige at de ikke har blitt snikinnmeldt igjen etterpå). Det holder altså at én av foreldrene er et passivt, uvitende eller endatil uvillig medlem. At foreldrenes bevisste valg om å ikke døpe barnet er et kraftig signal om hvordan de stiller seg til DNK, overser man glatt.

Ingen annen organisasjon i Norge kan tillate seg noe liknende. Tenk deg hvis AKP-ML automatisk oppførte alle - passive som aktive - medlemmers barn i sitt medlemsregister. Og hvis KrF-moren til barnet forsøkte å protestere ville det være nytteløst så lenge faren ikke var enig. "Dette gjelder også når bare en av foreldrene er medlem, med mindre begge ønsker det motsatte."

Men vi ville jo ikke godtatt noe sånt. Tvert imot, vi trekker grenser lenge før: Vi ville neppe godtatt å kalle en fireåring for "kommunist" eller "revolusjonær" i det hele tatt. Ei heller "høyresmågutt", "liberalist" eller "FrP'er". Grunnen er enkel - vi anerkjenner at det er snakk om et lite, uferdig menneske, som ennå ikke har fått muligheten til å gjøre seg opp noen selvstendige meninger om verden rundt seg. Selv ikke i hysteriet etter krigen var det vanlig å kalle barn av tyske soldater for "nazister", man brukte heller det (nesten like avskyelige) begrepet "tyskerunger".

Til tross for dette har vi ingen skrupler med å snakke om "kristne barn". Eller "muslimske barn". Vi godtar til og med en enda sterkere kategorisering - "protestantiske barn", "katolske barn", "shiamuslimske barn". Hvorfor det? Tror vi barna har en iboende visdom som gjør dem i stand til å velge side i teistiske og teologiske spørsmål allerede fra fødselen av? Eller regner vi bare resultatet av hjernevasken de skal gjennomgå i løpet av oppveksten som så fail-proof at resultatet er gitt på forhånd?

Det er videre interessant å merke seg at få ville godta, uten å blunke, begreper som "ateistiske barn" eller "agnostiske barn" - enda dette er begreper som kan settes opp som motsatser til lablene nevnt over.

Vi ser altså hvordan religionene trumfer alt annet, og at vi ukritisk godtar at de skal holde et sterkt grep rundt barn. Det kan være grunn til å spørre hvor heldig dette er, da barneårene er de årene hvor man er mest påvirkelig og derfor lettest å forme. Kanskje vi i informasjonssamfunnet burde være mer opptatt av å gjøre barna våre i stand til å vurdere holdbarheten til kilder og informasjon, noe som naturlig ville innskrenke muligheten til ensidig innpoding av religiøse læresetninger i våre fremtidige voksne? Verdien av evnen til å utfordre eksisterende tankegods og kvalitetssikre det man vet om verden og virkeligheten er enorm, og har en stor del av æren for den velstand, kultur og teknologi vi har tilgjengelig i dag. Denne evnen er noe vi burde forfine og kultivere i våre barn - ikke undertrykke og villede ved å akseptere at eventyrfortellinger blir et substitutt.

For å få til dette må vi i det minste forlange å spille uten trumf, slik at grenser og regler som gjelder for alle andre områder i samfunnet vårt ikke kan overskrides i det øyeblikket noen trumfer dem med begrunnelse i sin personlige overbevisning. Blandt annet derfor må medlemsreglene i DNK harmoneres med reglene som gjelder i samfunnet ellers. Og blandt annet derfor burde vi, som i folk flest, vise våre barn respekt nok til å ikke kategorisere dem som overtroiske vesener av noen som helst avskygging, før de har nådd et modenhetsnivå som gjør at de er i stand til å foreta selvstendige vurderinger og valg. Vi klarer det på alle andre områder, så jeg regner med at vi bør klare det her også.

Det handler bare om å spille uten trumf.

---

If you're going...

Det blir muligens litt stille fra meg en drøy uke fremover. Forlater Gnore fredag morgen, og vender nesa mot San Francisco og Oracle Open World.

Det er med tungt hjerte jeg forlater dere, but hey - it's a dirty job and someone's gotta do it.

---

Abort som totalt sosialt fenomen

Forsker Runar Døving står på barrikadene om dagen. Fra å ha tatt doktorgraden i 2002 på "Mat som totalt sosialt fenomen. Noen eksempler med utgangspunkt i Torsvik", er det nå mannens situasjon som står i fokus. Fint det, Døving.

La oss ikke dvele ved pinligheter som at han ønsker å kaste kvinnen ut av hjemmet, slike spissformuleringer kan være nødvendig for å få til en debatt. F.eks. rundt middagsbordet mens man nyter sitt daglige totalt sosiale fenomen.

Noe som jeg derimot oppfatter som en genuin mening hos Døving, er imidlertid argumentene rundt abort. Mannen skal bli part i abortspørsmålet, ved at den som har lyst på barnet skal ha det avgjørende ordet. Døvings kamerat har nemlig fem aborter bak seg, selv om han ville ha alle barna. Vi får være glade på kompisens vegne at Døving ikke hang ham ut med navn og bilde, også.

Nå vet jeg ikke hvordan det er i Torsvik, men i landet forøvrig er det ikke slik at man aborterer barn. Man aborterer embryo, noe som per norsk lovs definisjon ikke er et menneske men noe vi velger å ikke gi menneskeverd. Dersom Døving ønsker å utfordre loven på dette punkt, bør han si det. Ettersom han ikke gjør det legger jeg til grunn at han er enig i definisjonene som ligger implisitt i lovverket.

Siden det som fjernes fra kvinnen ikke har menneskeverd, kan man applikere verdien om individets autonomi - i dette tilfellet kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp. Legg merke til at denne verdien må vike i det øyeblikket fosteret får menneskeverd, men som nevnt er det jo ikke det Døving agiterer for. Nei, hans krav er at mannen skal kunne holde kvinnen som gissel inntil det har vokst frem noe inni henne som har menneskeverd etter våre definisjoner. Snedig, ikke sant?

Men hvorfor stoppe der Døving? Bør ikke den som ønsker barn, få være den som velger om det skal brukes prevensjon eller ikke? Kanskje også få velge om hvorvidt man skal ha samleie overhodet? Jo mer man tenker over det, virker det også soleklart at det er den som har lyst på barn som skal få velge hva man skal ha til middag, hvor mye man skal spise og hva man skal snakke om under det sosiale fenomenet. Og da er vi jo endelig inne på et tema som Døving presumptivt har peiling på.

---

Flying high

British Airways blir saksøkt av kristne Nadia Eweida, fordi hun nektes å bære et krusifiks utenpå uniformen. BA sier at ansatte står fritt til å bære religiøse symboler under uniformen, men altså ikke utenpå.

Jeg støtter BA helhjertet i dette. På jobb representerer man bedriften og ikke ens eget personlige livssyn eller politiske overbevisning.

- Dette er opprørende. Jeg har ikke ord. Dette er noe jeg føler sterkt for, sier Nadia til Sky News.

Kjære Nadia, du kan legge igjen følelsene dine hjemme og ikke belemre BAs kunder med utslagene av dem. Gå gjerne med et flere tusen år gammelt torturinstrument rundt halsen dersom det føles viktig for deg, men innse at BA ikke har noen interesse av koplingen mellom deres uniform og dette symbolet. Som kunde setter jeg pris på å slippe å bli gjort oppmerksom på den enkelte ansattes personlige problemer.

BA er imidlertid inkonsekvente inntil det parodiske. De tillater nemlig både muslimske ansattes hodesjal, og sikhers turbaner. Med det som bakgrunn kan jeg godt forstå at Nadia føler seg forskjellsbehandlet. BA bør derfor gå en runde med seg selv for å få konsekvente regler. Eller kanskje Nadia skal anskaffe seg en turban som prydes av et digert kors i front? Eller kanskje en caps med "Jesus Saves"?

Richard Dawkins intervjuet i Salon

Salon.com har nettopp publisert et lengre intervju med biologen Richard Dawkins, en av de fremste forkjemperne for evolusjonsteorien, og kanskje den heftigste opponenten til Intelligent Design og religion generelt. En mann jeg har stor sans for.

Intervjuet skjemmes noe av at intervjueren tydelig viser at han ikke forstår flere av argumentene til Dawkins, men det er absolutt leseverdig, og anbefales herved. Du må bare klikke deg forbi en reklame for å få tilgang til teksten.

”Salon: But this seems to discount personal experience. It discounts the mystical experiences that people talk about -- that oneness with something larger. Are some of these things just beyond the explanatory power of science?

Dawkins: As I've said, the brain is highly complicated. And one thing it does is construct remarka software illusions and hallucinations. Every night of our lives, we dream and our brain concocts visions which are, at least until we wake up, highly convincing. Most of us have had experiences which are verging on hallucination. It shows the power of the brain to knock up illusions. If you're sufficiently susceptible and sufficiently indoctrinated in the folklore of a particular religion, it's not in the least surprising that people would hallucinate visions and still small voices. I wouldn't be at all surprised if it happened to me.”

Måtte bare sitere denne passasjen, for som de som har lest litt av meg før sikkert har fått med seg, er det nesten som jeg har sagt det selv. Uten sammenligning for øvrig.

---

Ord for dagen

Once upon a time, a woman was picking up firewood. She came upon a poisonous snake frozen in the snow. She took the snake home and nursed it back to health. One day the snake bit her on the cheek. As she lay dying, she asked the snake, "Why have you done this to me?" And the snake answered, "Look, bitch, you knew I was a snake."

---

Frem fra glemselen

I harnisk over at noen mener at det ikke er noen forskjell på om gasskraft produseres i Norge eller i utlandet og at det derfor er levelig å utsette rensing til teknologien er på plass, har Natur og Ungdom bestemt seg for at partilogoene til disse onde vemmelige avvikerne skal tilgrises med olje.

Det er godt å se at noen blåser nytt liv i arven etter Ludvig Nessa og Børre Knudsen, igjen.

---

En sky over nasjonalstaten

Så har vi fått gasskraftverk uten CO₂-rensing fra dag en. Vi foredler altså gassen selv, heller enn å frakte den i rør til kontinentet og la andre foredle den.

Dette har falt miljøvernere tungt for brystet. Men hva er egentlig problemet? CO₂ er en klimagass. Det samler seg i atmosfæren og årsaken til at man ønsker rensing er hensyn til det globale klimaet. Om CO₂ slippes ut her eller i f.eks. Tyskland må da være revnende likegyldig?

Det som derimot er en fordel med å ha det her, er at vi ved lovgiving og regulering hele tiden kan kontrollere utslippene, og komme med pålegg og føringer etter hvert som teknologien blir mer moden. Den samme påvirkningskraften har vi ikke i forhold til f.eks. Tyskland.

Så hvorfor disse tårene? Det er greit at vi kjøper inn kraft produsert av kull og gass. Det er greit at vi eksporterer gass slik at andre kan slippe ut CO₂. Innbiller norsk miljøbevegelse seg at klimagasser legger seg som en sky over nasjonalstaten?

---

På tide å kvotere far?

I det norske samfunnet mener vi at far i utgangspunktet er en like god omsorgsperson som mor. Dette momentet er underliggende i det meste av likestillingsarbeid, hvor det, naturlig nok, forventes at far stiller opp på lik linje med mor når det gjelder hjem og barn.

I praksis ser man likevel ofte at utviklingen mot full likestilling på dette området går langsomt. Det tar tid å endre etablerte kjønnsrollemønstre, men vi er på god vei. Moderne fedre stiller opp for ungene sine i en helt annen grad enn vår egen foreldregenerasjon.

Likevel er det slik i dag at ca. 90 prosent av barna med skilte foreldre er registrert som boende hos mor. Det betyr at drøyt 20 prosent av samtlige barn i Norge bor hos mor - mens 75 prosent av barna bor med begge foreldrene. Bare drøyt tre prosent er registrert som boende med far (og eventuelt stemor).

I mange tilfeller skyldes skjevfordelingen at menn velger det selv. Det ligger en naturlig forventning om at barna skal bo hos mor, som jeg tro på mange måter kan virke selvforsterkende.

Samfunnet har derfor en utfordring på dette området. Hvordan skal man bryte dette forventningsmønsteret. Hvordan skal man få fraskilte fedre til å tenke at "jeg kan ta ansvaret – jeg kan"?

Svaret kan være kontroversielt: I andre sammenhenger, hvor det har vært viktig å gjøre noe med mindsettet til kvinner, har man innsett at eksempelets makt er sterkt. Det har vært viktig å få kvinner inn på mannsdominerte arenaer - for eksempel på arbeidsplasser og i styrerom. Dette har vært viktig fordi enhver kvinne som lykkes er et levende bevis for andre kvinner på at kvinner kan - kvinner er like gode som menn.

Kvotering har vært brukt som kanskje det sterkeste virkemiddelet i denne kampen om kjønnsidentiteten vår. Kvinner har blitt kvotert inn i stillinger og styrerom. Siste innen kvotering er at innvandrere skal kvoteres inn i offentlig forvaltning. Målet er det samme, også her: La oss vise at vi kan, like så godt som andre. Leading by example.

Hvordan kan vi så applikere denne tilnærmingsmåten på de åpenbare skjevhetene innen barneomsorg? Vel, en soleklar begynnelse kunne være å innføre kvotering, også her. Når far og mor anses som likeverdige omsorgspersoner, burde derfor den daglige omsorgen gå til far. Informasjon om fars rettigheter og egnethet til omsorg burde også inngå som en del av en informasjonspakke ved megling rundt skilsmisse, for å oppmuntre flere fedre til å ønske den daglige omsorgen.

Det er nemlig på tide å innse at denne åpenbare skjevheten ikke reparerer seg selv.

---

Den viktigste verdien vi har

Kunnskapsminister Øystein Djupedal har Examen Artium, har arbeidet
som vaktmester og som trykker i Wennebergs trykkeri i Trondheim. Han har
vært stortingsrepresentant fra 1993.

Med en så velutdannet ”kunnskapsminister”, er det kanskje ikke rart at vi får et statsbudsjett som medfører et generelt rammekutt på 180,2 millioner kroner for universitetene og 94,1 millioner kroner for høyskolene.

”Ungene våre er den viktigste verdien vi har”, sier Kristin Halvorsen. Det er tydeligvis et strålende argument for utbygging av barnehageplasser, men helt irrelevant for satsing på forskning og høyere utdanning. For når de begynner på universitetet er de jo ikke unger lenger…

Det er så man får lyst til å stille seg opp utenfor regjeringskvartalet og brenne bibliotekkortet sitt i protest.

---

I feel good...

Det er greit å ha tro på seg selv og egne evner, men et snev av realisme er ikke å forakte det heller. Kanskje er det ofte slik at manglende tillit til egen fortreffelighet inspirerer en til å jobbe litt hardere?

Her er resultater fra en undersøkelse om kunnskapsnivå og tro på egne evner. Jeg tror dette en grei indikasjon på hvordan verden vil endre seg i løpet av de neste 20-30 årene. Kanskje noe å tenke på her på berget og, hvor det kan synes som et viktigere mål at elever skal føle seg vellykkede enn at de faktisk blir det.


“Math and Science Education in a Global Age: What the U.S. Can Learn From China,” Asia Society

---

Balladen om Anton Verm

Alton Verm har en femtenårig datter, Diana, som går på Caney Creek High School, i Texas, USA. En del av femtenåringens pensum er Ray Bradburys klassiker Fahrenheit 451.

Det vil ikke Alton ha noe av. Han har riktignok ikke lest boken, men etter å ha bladd litt i den har han kommet frem til at den er - hold deg fast - ukristelig. Boken er defor nå klaget inn for skolemyndighetene, med krav om å fjerne den fra pensum.

"The book had a bunch of very bad language in it," Diana Verm said. "It shouldn't be in there because it's offending people. ... If they can't find a book that uses clean words, they shouldn't have a book at all." "It's just all kinds of filth," said Alton Verm, adding that he had not read "Fahrenheit 451." He looked through the book and found the following things wrong with the book: discussion of being drunk, smoking cigarettes, violence, "dirty talk," references to the Bible and using God's name in vain. He said the book's material goes against their religions beliefs.

Jeg skjønner godt at man ikke ønsker at ens uskyldige datter skal måtte lese søppel som problematiserer kunnskapsforvaltning, ytringsfrihet, konformitet og annen djevelskap. Når ens barn er unge og lettpåvirkelige, er det best å stå for all påvirkning selv. Med god hjelp fra den lokale menigheten, selvsagt. Og Gud.

---

Storebrand trenger ikke å brenne ambassader

I disse dager hvor det har blitt blåst nytt liv i glørne i diskusjonen om presse- og ytringsfrihet, kan det være betimelig å trekke frem denne saken:

Storebrand har hatt en ganske selvhøytidlig reklamekampanje gående, hvor Dennis Storhøy har stått på et hustak og servert livsvisdom som skal få deg til å skifte bank. De er tydeligvis ganske stolte av denne kampanjen, som betegnes som en suksess.

Så skjer det at TV 2 Zebras Håvard Lilleheie parodierte denne kampanjen i tre videosnutter som skulle promotere hans nye program "The Man Show". De dype monologene til Storhøy var her byttet ut med like dype sjåvinismer om kvinnen.

Storebrand syntes imidlertid ikke dette var morsomt, og nektet TV2 å sende dem. Storebrands informasjonsdirektør Egil Thompson kan fortelle:

- Vi oppfordret TV 2 til å ikke produsere filmene i det hele tatt. Vi forventer at TV 2 behandler oss på en skikkelig måte når vi er en så stor kunde.

TV 2 logret lojalt mot sin store kunde, og droppet planene om å sende satiren. Her var det ingen som slo seg på brystet og sa at annonsørene ikke skulle legge føringer for det redaksjonelle, nei. Det er tross alt inntekter det er snakk om.

Nå har det seg slik at the marvels of modern technology har ført til at videoene ligger ute på nett, likevel. En utro tjener ett eller annet sted i verdikjeden har spredt det via YouTube. Stakkars Thompson i Storebrand er selvfølgelig fortvilet:

- Likevel har videoene kommet ut på internett. Vi kan ikke annet enn å beklage at dette har skjedd.

Stakkars, stakkars Storebrand! Prosjektleder Bård Eriksen i TV 2 var imidlertid ikke klar over at filmene lå på nett:

- Dette er ikke en planlagt greie fra oss, altså. Vi respekterer avgjørelsen om at de ikke skulle bli sendt.

Jada, når kronene rår er redaksjonell uavhengighet en ren trivialitet. Rådet til verdens muslimer må være å investere litt av Midtøstens oljepenger i annonsekampanjer i norsk presse. Da er det bare å ta opp røret og ringe, hvis det skulle dukke opp planer om å sende noe dere ikke liker. Norske muslimer tok nemlig feil når de fortalte dere at presse- og ytringsfriheten er viktigere enn Gud her i Norge. Det er pengene som er det.

Gode gamle mammon. Alt annet er underordnet.

---